Uriah Heep

Uriah Heep
Uriah Heep i 2008.
Opphav		London, Storbritannia (1969)
Sjanger		Progressiv rock, hardrock
Aktive år		1969–
Plateselskap		Warner Bros. Records, Bronze Records, Chrysalis, Vertigo Records
Nettsted		http://www.uriah-heep.com/
IMDb		IMDb
Medlemmer
Mick Box Phil Lanzon Bernie Shaw Russell Gilbrook Dave Rimmer
Andre forhold
Uriah Heep på Commons

Uriah Heep er et britisk rockeband med innslag av og progressiv rock som ble etablert i 1969. Navnet er hentet fra en figur i Charles Dickens' roman David Copperfield. Bandet hadde sin storhetstid fra 1970 til 1975 da David Byron og Ken Hensley var medlemmer. Uriah Heep står bak låter som «Gypsy», «Lady in Black», «Look at Yourself», «Easy Livin'», «Wonderworld», «A Year or a Day», «Sunrise», «Sweet Freedom», «The Magician's Birthday», «July Morning» og «Pilgrim». Uriah Heep har solgt over 40 millioner album verden over.

Det har vært mange utskiftninger av bandmedlemmer på starten og i senere tid men fra 1986 til 2007 var besetningen den samme. Gitaristen Mick Box, som har vært med siden starten i 1969, har klart å holde liv i bandet.

Biografi

1969–1979

Uriah Heep ble startet høsten 1969 fra restene av de to bandene The Gods og Spice.

Et uttrykk Copperfield-karakteren Uriah Heep ofte brukte var «very 'umble», så debutalbumet som kom i 1970 fikk navnet …Very 'Eavy …Very 'Umble. Orgel og gitar-sounden var dominerende, det ble også deres varemerke i mange år fremover.

Salisbury, som kom i 1971, var deres andre album og var litt mer progressivt. Tittelsporet var over 15 minutter langt.

Det var først med sitt tredje album som også ble utgitt i 1971, Look at Yourself, at bandet fikk sitt gjennombrudd. Albumet inneholder det over ti minutter lange sporet «July Morning» hvor de siste fireminuttene er mer eller mindre en sammenhengende virtuos orgelsolo, der Manfred Mann ifølge inner-omslaget benytter sin nye Moog synthesizer for første gang på en innspilling. Uriah Heeps manager Gerry Bron mente Manfred Mann ikke bare spilte en viktig rolle i studioopptaket, men spilte også en avgjørende rolle i den videre utviklingen av gruppens musikk. Også tittelsporet ble en av Uriah Heep mest kjente sanger. Albumomslaget har et foliespeil på forsiden som henspiller på tittelen.

Trommeslageren og bassisten ble byttet ut og gruppen fikk sin besetning med størst suksess, Ken Hensley (keyboard og gitar), Mick Box (gitar), David Byron (vokal), Lee Kerslake (trommer) og Gary Thain (elektrisk bass). De spilte inn deres fjerde album fra 1972 fikk også stor suksess, Demons and Wizards, hvor hiten «Easy Livin'» er hentet fra.

The Magician's Birthday, også fra 1972, var det neste albumet. Det var i likheten med Demons and Wizards også dominert av fantasi-temaer.

I 1973 ga de ut albumet Sweet Freedom hvor den kjente singelen «Stealin'» er hentet fra.

Albumet Wonderworld som kom i 1974 ble Gary Thains siste. Han hadde lenge slitt med narkotika-avhengighet. Under en konsert i Dallas den 15. september 1974 ble han utsatt for et elektrisk støt på scenen. Han ble alvorlig skadet og måtte tilbringe en periode på sykehus. Dette førte til flere avlyste konserter. I januar 1975 fikk han sparken på grunn av avhengigheten og andre personlige problemer. Han ble erstattet i mars 1975 av John Wetton. Thain døde av en overdose heroin 8. desember 1975.^[1]^[2]

Med albumet Return to Fantasy i 1975 hadde Uriah Heep igjen sitt karakteristiske lydbilde. Albumet var gruppens mest suksessrike i Storbritannia, hvor det ble deres eneste som nådde topp ti på UK Albums Chart. David Byron ble kritisert av de andre medlemmene i bandet, spesielt Ken Hensley, for hans store alkoholmisbruk, som til slutt førte til at han forlot bandet i 1976. Ny vokalist ble John Lawton, og Trevor Bolder ble bandets nye bassist.

Musikken deres forandret seg bort fra progressiv rock til mer rock og pop-orientert. Utover 1970-tallet ga de ut albumene High and Mighty, Firefly, Innocent Victim og Fallen Angel. De hadde suksess i Sentral-Europa, Australia og New Zealand med sangen «Free Me», fra albumet Innocent Victim. Bandet slet nå med indre stridigheter og Lee Kerslake forlot dem i 1979.

1980–

Det neste albumet var Conquest, i 1980, hvor John Sloman tok over som vokalist og Chris Slade som kom fra Manfred Mann's Earth Band og senere spilte med AC/DC. Etter at albumet hadde fått en dårlig mottagelse forlot også Ken Hensley bandet.

Gitaristen Mick Box klarte å stable en ny besetning på beina og de ga ut albumet Abominog i 1982. Peter Goalby var nå vokalist, John Sinclair organist, Bob Daisley bassist og på trommer var Lee Kerslake tilbake etter å ha spilt på Ozzy Osbournes første soloplater.

Utover 1980-tallet ga de ut albumene Head First, Equator og Raging Silence uten at de ble noen suksess. 28. februar 1985 døde gruppens tidligere vokalist David Byron av leversykdom, 38 år gammel. På grunn av utmattelse og alvorlige problemer med stemmen forlot Goalby bandet i november 1985. I juli 1986 ble amerikaneren Stephen «Steff» Fontaine hyret inn som erstatter for Goalby, men fikk sparken allerede i september samme år, etter kun én USA-turne. Stillingen som vokalist ble så gitt til Bernie Shaw. Phil Lanzon kom inn som keyboardist etter at Sinclair forlot bandet i 1987.

På 1990 og 2000-tallet fulgte albumene Different World, Sea of Light, Sonic Origami, Wake the Sleeper, Celebration, Into the Wild, Outsider og i 2018 Living the Dream.

Fra 1986 til 2007 var besetningen den samme og i løpet av 2000-tallet har gruppen stort sett turnert.

Lee Kerslake fikk dårlig helse og ble erstattet av Russell Gilbrook i begynnelsen av 2007. Trevor Bolder ble erstattet av Davey Rimmer høsten 2012, så Mick Box er nå det eneste originalmedlemmet igjen i Uriah Heep.^[3]^[4]^[5]^[6]

Bassisten Trevor Bolder døde av kreft i bukspyttkjertelen 21. mai 2013.^[7] Lee Kerslake døde 19. september 2020 av kreft. Ken Hensley døde av akutt sykdom, 4. november 2020. Tidligere vokalist John Lawton døde 29. juni 2021, 74 år gammel.^[8]

Album

Studioalbum

1970 – ...Very 'Eavy ...Very 'Umble
1971 – Salisbury
1971 – Look at Yourself
1972 – Demons and Wizards
1972 – The Magician's Birthday
1973 – Sweet Freedom
1974 – Wonderworld
1975 – Return to Fantasy
1976 – High and Mighty
1976 – Firefly
1977 – Innocent Victim
1978 – Fallen Angel
1980 – Conquest
1982 – Abominog
1983 – Head First
1985 – Equator
1989 – Raging Silence
1991 – Different World
1995 – Sea of Light
1998 – Sonic Origami
2008 – Wake the Sleeper
2009 – Celebration
2011 – Into the Wild
2014 – Outsider
2018 – Living the Dream
2023 – Chaos & Colour

Livealbum

1973 – Uriah Heep Live
1986 – Live in Europe 1979
1986 – Live at Shepperton '74
1987 – Live in Moscow
1996 – Spellbinder 1994
1997 – King Biscuit Flower Hour Presents Uriah Heep in concert 1974
2000 – Future Echoes of the Past
2001 – Acoustically Driven
2001 – Electrically Driven, live 2001
2002 – The Magician's Birthday Party
2003 – Live in the USA
2004 – Magic Night
2010 – Official Bootleg Series Vol. 1: Live at Sweden Rock Festival 2009
2010 – Official Bootleg Series Vol. 2: Live in Budapest, Hungary 2010
2010 – Official Bootleg Series Vol. 3: Live in Kawazaki, Japan 2010
2011 – Official Bootleg Series Vol. 4: Live in Brisbane, Australia 2011
2011 – Live in Armenia
2012 – Official Bootleg Series Vol. 5: Live in Athens, Greece 2011
2013 – Official Bootleg Series Vol. 6: Live at the Rock of Ages Festival 2008
2015 – Live at Koko – London 2014

Singler (på VG-lista)

1973 – «Stealin'» (nr. 9)
1974 - «Something or Nothing» (nr. 6)
1975 – «Prima Donna» (nr. 3)

Samlingsalbum

1976 – The Best of Uriah Heep
1985 – Anthology
1986 – Anthology Volume One
1988 – Collection
1989 – The Collection
1989 – Ironstrike: 14 Rock Hard Hits
1989 – Milestones
1990 – Still 'eavy Still Proud
1990 – Two Decades in Rock
1991 – Echoes in the Dark
1991 – Rarities from the Bronze Age
1993 – The Lansdowne Tapes
1994 – Lady in Black
1996 – A Time of Revelation (4-CD box set)
1996 – The Best of ... Part 1
1997 – The Best of ... Part 2
1998 – Classic: An Anthology
2000 – Easy Livin'
2000 – Travellers in Time
2001 – Blood on Stone
2001 – Empty the Vaults: The Rarities
2001 – Come Away Melinda: The Ballads
2001 – Remasters: The Official Anthology
2001 – 20th Century Masters: The Millennium Collection: The Best of Uriah Heep
2002 – The Very Best of Uriah Heep
2002 – Between Two Worlds
2003 – The Very Best of Uriah Heep
2003 – The Ultimate Collection
2004 – Revelations
2004 – Rainbow Demon: Live & in the Studio 1994–1998
2005 – Chapter & Verse
2006 – The Very Best of Uriah Heep
2006 – Easy Livin': Singles A's & B's
2007 – Loud Proud & Heavy: The Best of Uriah Heep
2009 – Celebration – Forty Years of Rock
2009 – The Definite Spitfire Collection
2010 – On the Rebound; A Very 'eavy 40th Anniversary Collection
2010 – The Uriah Heep Collection
2011 – Wizards: The Best Of
2012 – Logical Revelations
2015 – Totally Driven

Videoalbum

1985 – Easy Livin' – A History of Uriah Heep (VHS)
1989 – Raging Through the Silence (VHS)
1990 – Live Legends (VHS)
1990 – Gypsy (VHS)
1995 – Live in Moscow (kun utgitt i Japan (VHS)
2000 – The Legend Continues (VHS/DVD)
2001 – Acoustically Driven (VHS/DVD)
2002 – The Magician's Birthday Party (DVD)
2002 – Moscow and Beyond... (DVD)
2003 – Live in the USA (DVD)
2004 – Magic Night (DVD)
2004 – The Ultimate Anthology (DVD)
2004 – Classic Heep Live from the Byron Era (DVD)
2004 – Rock Legends (DVD)
2005 – Between Two Worlds (DVD)
2006 – The Live Broadcasts (DVD)
2010 – Live in Concert (DVD)
2013 – One More Night: Collectors Rarities (DVD)
2015 – Live at Koko – London 2014 (DVD)

Nåværende medlemmer

Mick Box – gitar/vokal
Russell Gilbrook – trommer/vokal
Bernie Shaw – vokalist
Phil Lanzon – keyboard/vokal
Davey Rimmer – bass/vokal

Gruppens ulike besetninger

Line-up	Gitar	Vokal	Keyboard	Bass	Trommer	Album
1969–1970	Mick Box	David Byron	Ken Hensley	Paul Newton	Alex Napier	…Very 'Eavy …Very 'Umble (1970)
1970	Mick Box	David Byron	Ken Hensley	Paul Newton	Nigel Olsson	…Very 'Eavy …Very 'Umble (1970)
1970–1971	Mick Box	David Byron	Ken Hensley	Paul Newton	Keith Baker	Salisbury (1971)
1971	Mick Box	David Byron	Ken Hensley	Paul Newton	Iain Clarke	Look at Yourself (1971)
1971	Mick Box	David Byron	Ken Hensley	Mark Clarke	Iain Clarke	-
1971–1972	Mick Box	David Byron	Ken Hensley	Mark Clarke	Lee Kerslake	Demons and Wizards (1972)
1972–1975	Mick Box	David Byron	Ken Hensley	Gary Thain	Lee Kerslake	Demons and Wizards (1972), The Magician's Birthday (1972), Sweet Freedom (1973), Wonderworld (1974)
1975–1976	Mick Box	David Byron	Ken Hensley	John Wetton	Lee Kerslake	Return to Fantasy (1975), High and Mighty (1976)
1976–1979	Mick Box	John Lawton	Ken Hensley	Trevor Bolder	Lee Kerslake	Firefly (1977), Innocent Victim (1977), Fallen Angel (1978)
1979	Mick Box	John Sloman	Ken Hensley	Trevor Bolder	Lee Kerslake	-
1979–1980	Mick Box	John Sloman	Ken Hensley	Trevor Bolder	Chris Slade	Conquest (1980)
1980–1981	Mick Box	John Sloman	Gregg Dechert	Trevor Bolder	Chris Slade	-
1981–1983	Mick Box	Peter Goalby	John Sinclair	Bob Daisley	Lee Kerslake	Abominog (1982), Head First (1983)
1983–1986	Mick Box	Peter Goalby	John Sinclair	Trevor Bolder	Lee Kerslake	Equator (1985)
1986	Mick Box	Steff Fontaine	Phil Lanzon	Trevor Bolder	Lee Kerslake	-
1986–2007	Mick Box	Bernie Shaw	Phil Lanzon	Trevor Bolder	Lee Kerslake	Raging Silence (1989), Different World (1991), Sea of Light (1995), Sonic Origami (1998)
2007–	Mick Box	Bernie Shaw	Phil Lanzon	Trevor Bolder	Russell Gilbrook	Wake the Sleeper (2008), Celebration (2009), Into the Wild (2011)

Referanser

^ «Gary Thain of Uriah Heep». rockandrollparadise.com (engelsk). 4. desember 2015. Besøkt 7. juli 2021.
^ «Uriah Heep: The Story – February 1972 - February 1975». uriah-heep.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2021.
^ «Uriah Heep: The Story». uriah-heep.com (engelsk). Besøkt 9. mars 2021.
^ «Uriah Heep». classicbands.com (engelsk). Besøkt 9. mars 2021.
^ «Very 'Eavy... Very 'Umble - Uriah Heep» (engelsk). Besøkt 9. mars 2021.
^ «Uriah Heep». AllMusic (engelsk). Besøkt 9. mars 2021.
^ Eric R Danton (13. mai 2013). «Trevor Bolder, Bassist for David Bowie’s Spiders From Mars, Dead at 62». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 7. juli 2021.
^ Kristoffer Solberg (6. juli 2021). «Tidligere Uriah Heep-vokalist død». VG. Besøkt 7. juli 2021.