Toten
Toten er et distrikt i Innlandet fylke, som består av kommunene Østre og Vestre Toten, med henholdsvis 14 465 og 12 723 innbyggere. Kommunene har areal på 561 og 249 km², til sammen 810 km². Administrasjonssenteret i Vestre Toten er Raufoss, og i Østre Toten Lena. Sammen med Land, Hadeland og Gjøvik utgjør Toten regionen Vestoppland.
Etymologi
Navnets opphav er satt i sammenheng med det norrøne Þótn som angivelig betyr «noe man liker».[trenger referanse]
Historie
Toten var del av et lite kongerike i tidlig vikingtid og Halvdan Kvitbein var den mest kjente kongen som regjerte der.
Toten har tradisjonelt vært et av Norges største jordbruksområder, og industriparken på Raufoss er et av de største industrisentra i innlandet.
Valgkrets
Toten var en valgkrets i Kristians amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[1] Toten valgte således én representant og én personlig vararepresentant.
Valgkretsen Toten bestod av herredene Biri, Eina fra 1909, Kolbu fra 1909, Snertingdal fra 1912, Vardal, Østre Toten og Vestre Toten med rundt 25 000 innbyggere og 12 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.[2][3]
Valgresultat
| Valgår | Arbeiderdemokratene | Venstre | Høyre og Frisinnede Venstre | Socialistene | ||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | |||||||||
| Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | |
| 1906[4] | 1 773 | 48,8% | 1 845 | 50,8% | ||||||||||||
| 1909[5] | 1 719 946 | 44,3% | 3 398 | 48,5% | 459(K og T) | 7,6% | 2 877 | 47,9% | 3 605 | 51,4% | ||||||
| 1912[6] | 2 663 | 54,5% | 2 224 | 45,5% | ||||||||||||
| 1915[7] | 4 887 | 50,2% | 4 114 | 42,3% | 733 | 7,5% | ||||||||||
| 1918[8] | 3 705 | 38,0% | 4 796 | 46,3% | 4 299(L og V) | 44,1% | 4 701 | 45,4% | 1 741 | 17,9% | 865 | 8,3% | ||||
Stortingsrepresentanter
| Periode | Representant | Parti | Vararepresentant |
|---|---|---|---|
| 1907–1909 | Gårdbruker Mathias Larsen Blilie, Eina | Venstre og Samlingspartiet | Gårdbruker Peder Madsen Wang, Østre Toten |
| 1910–1912 | Gårdbruker Mathias Larsen Blilie, Eina | Frisinnede Venstre og Høyre | Gårdbruker L. J. J. Bjørnstad, Biri |
| 1913–1915 | Sorenskriver Johan Castberg, Østre Toten(1) | Arbeiderdemokratene og Venstre | Kaptein Alf Mjøen, Vardal |
| 1916–1918 | Kaptein Alf Mjøen, Vardal | Arbeiderdemokratene | Gårdbruker Otto Kubberud, Østre Toten |
| 1919–1921 | Major Alf Mjøen, Vardal | Arbeiderdemokratene | Fabrikant Otto Kubberud, Østre Toten |
(1)Castberg ble også valgt fra Søndre Gudbrandsdalen krets, og representerte denne.
Dialekt
Dialekten på Toten tilhører opplandsmål (dialektene på Toten, Hadeland, i Land, Solør, Odalen og Hedmarken), og avviker fra de offisielle skriftspråkene på mange punkter. Blant annet har Toten-dialekten bevart dativ som egen kasus opp til nyere tid, og samsvarsbøyning i adjektiv og perfektum partisipp, som finnes i nynorsk, men ikke bokmål, hvor dette ble oppgitt i 1907.
Et eksempel på Toten-dialekten eller «totning» som det kalles på lokalmunne:
«Totninger er navnet på innbyggera i dom to Totenkommuna Vestre Toten og Østre Toten. Generelt for totninger er at dom talar totning. Ellers er det sagt at det tæk tid å vara totning. Detti gjeld spesielt om 'n itte er på Toten, men ett ænna stelle i væla.»
Oversatt til bokmål ville det blitt:
«Totninger er navnet på innbyggerne i de to Totenkommunene Vestre Toten og Østre Toten. Generelt for totninger er at de snakker totning. Ellers er det sagt at det tar tid å være totning. Dette gjelder spesielt om en ikke er på Toten, men et annet sted i verden.»
Tettsteder
- Gjøvik[a] - Vestre Toten - 7 700
- Kapp - Østre Toten - 2 125
- Lena - Østre Toten - 1 412
- Skreia/Totenvika - Østre Toten - 912
- Reinsvoll - Vestre Toten - 1 085
- Bøverbru - Vestre Toten - 745
- Eina - Vestre Toten - 705
- Kolbu - Østre Toten - 642
- Nordlia - Østre Toten - 694
- Lensbygda - Østre Toten - 492
- Sletta - Østre Toten - 293
Litteratur
- Østbye, Thor (1997). Pilegrimsleden over Toten. Østre Toten kommune. ISBN 8299430208.
- Gihle, Pål (1997). Fra gamle dager på Toten. Totens bokhandel. ISBN 8290002874.
Noter
- ^ Raufoss i Vestre Toten ble regna som et eget tettsted fram til 2023 med et innbyggertall på 7 700. I dag inngår Raufoss i tettstedet Gjøvik. Gjøvik kommune regnes tradisjonelt som en del av Totenregionen, men regnes i dag ikke som en del av distriktet Toten. Totalbefolkningen i hele tettstedet Gjøvik var på 28 494 innbyggere i 2023.
Referanser
- ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69.
- ^ Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
- ^ Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
- ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
| ||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Distrikter |
|  | ||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||
