Tangmeldeslekta

Tangmeldeslekta
Rosemelde (Atriplex rosea)
Nomenklatur
Atriplex L.
Populærnavn
tangmeldeslekta
Klassifikasjon
Rike		Planter
Rekke		Dekkfrøete blomsterplanter
Klasse		Tofrøbladete blomsterplanter
Orden		Nellikordenen
Familie		Amarantfamilien
Økologi
Antall arter:		ca. 300
Habitat:		havstrender, tørre steder med salt jord
Utbredelse:		hele verden
Inndelt i
blankmelde (Atriplex sagittata) bruskmelde (Atriplex glabriuscula) flikmelde (Atriplex hastata) hagemelde (Atriplex hortensis) ishavsmelde (Atriplex nudicaulis) kolamelde (Atriplex lapponica) rosemelde (Atriplex rosea) saltbusk (Atriplex halimus) skaftmelde (Atriplex longipes) strandmelde (Atriplex littoralis) svinemelde (Atriplex patula) sølvmelde (Atriplex laciniata) tangmelde (Atriplex prostrata) tatarmelde (Atriplex tatarica)

Tangmeldeslekta (Atriplex) er ei slekt i amarantfamilien. Den tilhørte tidligere meldefamilien.

De er ett- eller flerårige urter, halvbusker og busker. Blomstene er som regel enkjønnede og er omgitt av to forblad. De omtrent 300 artene er utbredt i stepper, ørkener, havstrender og ruderatmark over hele verden. Mange er halofytter, og de er ofte dominerende elementer i tørre økosystemer, for eksempel Atriplex confertifolia i Great Basin, Atriplex lampa i nordvestre Patagonia, Atriplex vesicaria og Atriplex nummularia i Australia og Atriplex cana i halvørkenene i Eurasia.

I Norge er 13 arter funnet. Åtte er viltvoksende på havstrender, én, svinemelde, er et vanlig ugras, og de fire andre er sjeldne ugras.

Systematikk

G. Kadereit m.fl. publiserte i 2010 en fylogenetisk studie av Atriplex og nærstående slekter. De tidligere beskrevne slektene Blackiella, Cremnophyton, Haloxanthium, Neopreissia, Obione, Pachypharynx, Senniella og Theleophyton må inkluderes i Atriplex. Den hovedsakelig europeiske slekta Halimione er derimot klart avgrenset, og molekylærgenetikk viser at den er søstergruppen til Atriplex.

Studien viser Atriplex omfatter fire–fem klader, men utvalget av arter er for lite til at studien kan brukes til en fullstendig oppdatert klassifikasjon.

Cremnophyton og Atriplex cana

Gruppen omfatter to arter. Atriplex lanfrancoi er en busk som er endemisk for Malta og Gozo, og som tidligere tilhørte en monotypisk slekt, Cremnophyton. Atriplex cana er en halvbusk som er vanlig i halvørkenene fra vestlige Kina til lengst øst i europeisk Russland.

Atriplex sect. Atriplex

Den er utbredt i Eurasia og ble tidligere kalt sect. Dichospermum. Gruppen omfatter fire ettårige urter med C₃-fotosyntese: hagemelde (A. hortensis), blankmelde (A. sagittata), Atriplex oblongifolia og Atriplex aucheri.

Atriplex sect. Teutliopsis

Også denne gruppen omfatter ettårige urter med C₃-fotosyntese. Hann- og hunnblomster sitter blandet i blomsterstanden. Det er omtrent 18 arter i Europa, Asia, Afrika og Nord-Amerika, blant annet flikmelde (A. hastata [A. calotheca]), bruskmelde (A. glabriuscula), strandmelde (A. littoralis), skaftmelde (A. longipes), ishavsmelde (A. nudicaulis), svinemelde (A. patula) og tangmelde (A. prostrata). Atriplex crassifolia hører antakelig til her, som søsterarten til resten av kladen.

C₄-kladen

Denne gruppen omfatter de fleste artene og har utviklet C₄-fotosyntese. Gruppen oppstod i Eurasia og spredte seg til Australia ved to anledninger i sen miocen og én gang til Nord- og Sør-Amerika i midtre til sen miocen. Spredningen skjedde samtidig som klimaet på jorda ble tørrere og årstidene mer utpregede. Artene er tradisjonelt fordelt på en rekke seksjoner, men de har vist seg å være polyfyletiske grupper. Blant artene er saltbusk (A. halimus), sølvmelde (A. laciniata), rosemelde (A. rosea) og tatarmelde (A. tatarica).

Litteratur

Tangmeldeslekta i Artsdatabanken. Besøkt 24. mars 2016.
C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 76–77. ISBN 82-512-0355-4.
P. Uotila (2011). «Atriplex». Chenopodiaceae (pro parte majore). – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 24. mars 2016.
«Strandmållor». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 12. juli 2022. Besøkt 24. mars 2016.
A.P. Sukhorukov (2007). «Zur Systematik und Chorologie der in Russland und den benachbarten Staaten (in den Grenzen der ehemaligen USSR) vorkommenden Atriplex-Arten (Chenopodiaceae)» (PDF). Ann. Naturhist. Mus. Wien. 108 B: 307–420. ISSN 0255-0105.
G. Kadereit m.fl. (2010). «Molecular phylogeny of Atripliceae (Chenopodioideae, Chenopodiaceae): implications for systematics, biogeography, flower and fruit evolution, and the origin of C4 photosynthesis». American Journal of Botany. 97 (10): 1664–1687. ISSN 1537-2197. PMID 21616801. doi:10.3732/ajb.1000169.