Syklotron

Syklotron er en type partikkelakselerator som blir brukt til å akselerere ladede partikler for blant annet å fremstille supertunge isotoper. Syklotroner har vært viktige i oppdagelsen og fremstillingen av flere av de transurane grunnstoffene. Den ble oppfunnet i 1929 av Ernest Lawrence ved Berkeley-universitetet i California, USA, og han fikk innvilget patent på syklotronen 2. februar 1934 (patentnummer 1948384)^[1]. Lawrence mottok i 1939 Nobelprisen i fysikk for oppfinnelsen av syklotronen, og de eksperimentene han utførte med den^[2].

I dag benyttes syklotroner til å produsere radioaktive isotoper for bruk i positronemisjonstomografi (PET-scanning).

Virkemåte

Syklotronen består av et vakuum-kammer hvor ladede partikler blir akselert av høyfrekvent vekselspenning. Ved hjelp av magnetfelt blir partiklene holdt i en tilnærmet sirkelformet bane. For hver gang partiklene passerer åpningen mellom de halvmåne-formede elektrodene blir de akselerert. Syklotronen kan akselerere ladede partikler som protoner, deuteroner, alfapartikler og tyngre ioner.

Syklotroner i Norge

Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo har siden 1979 hatt en 35 MeV syklotron. Denne syklotronen kan akselerere partikler til en tredjedel av lysets hastighet.^[3] Rikshospitalet i Oslo var det første sykehuset i landet med egen syklotron. Den driftes av Norsk Medisinsk Syklotronsenter^[4]. Haukeland universitetssykehus i Bergen har en syklotron ved Senter for Nukleærmedisin/PET^[5]. I februar 2015 fikk NTNU og St. Olavs hospital i Trondheim en syklotron i gave fra en privatperson^[6].

Referanser