Stamtonerekka

Stamtonerekka er den musikkteoretiske betegnelsen på de tonene som har umodifiserte navn etter bokstavene fra A til H (unntatt B). Disse tilsvarer de tonene som kan spilles på hvite tangenter på et piano, og notene i notesystemet uten fortegn. Stamtonerekka består av tonene C, D, E, F, G, A, H. Grunnen til at en lister opp tonene fra C til H er at de da utgjør den vanligste skala-typen, nemlig en dur-skala. For å betegne de øvrige tonene i det vestlige tonale system brukes fortegn: ♯ (muntlig: kryss) for å heve tonen et halvt trinn, og ♭ (muntlig: be) for å senke det tilsvarende. Tonen som ligger et halvt trinn over C vil derfor hete C♯ eller D♭.