Sint Maarten
| Sint Maarten | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Sint Maarten | |||||||
| |||||||
| | |||||||
| Grunnlagt | 2010 | ||||||
| Oppkalt etter | Saint Martin | ||||||
| Hovedstad | Philipsburg | ||||||
| Tidssone | UTC-4 | ||||||
| Areal | 34 km² | ||||||
| Befolkning | 42 938 (2023) | ||||||
| Bef.tetthet | 1 262,88 innb./km² | ||||||
| Styreform | Land i Kongeriket Nederlandene | ||||||
| Konge | Willem-Alexander | ||||||
| Guvernør Statsminister | Ajamu Baly Luc Mercelina | ||||||
| Offisielle språk | Nederlandsk (offisielt), engelsk | ||||||
| Valuta | Antillansk gylden (ANG) | ||||||
| ISO 3166-kode | SX | ||||||
| Toppnivådomene | .sx | ||||||
| Landskode for telefon | +1721 | ||||||
Sint Maarten på Commons | |||||||
Sint Maarten er et land i Kongeriket Nederlandene som består av den sørlige delen av øyen Saint Martin. Den nordlige delen tilhører Frankrike. Fra 1954 til 2010 tilhørte Sint Maarten De nederlandske Antiller, men ble 10. oktober 2010 et separat land innen det føderale monarkiet Kongeriket Nederlandene.
Folketallet på Sint Maarten var ved inngangen til 2023 beregnet til 42.938.[1]
Politikk
Sint Maarten var, som en del av De nederlandske Antiller, styrt av et folkevalgt øyråd på elleve medlemmer. Øyen hadde videre et utøvende organ, mens en administrator representert De nederlandske Antiller.
Etter overgangen til et eget, sidestilt land i 2010 er riksfellesskapet representert ved en guvernør. Eugene Holiday ble utpekt til den første guvernør av Sint Maarten.[2]
Sint Maarten har som eget land en lovgivende forsamling på 15 representanter valgt i allmenne valg. Regjeringen utgår fra den lovgivende forsamling.
Før overgangen til selvstyre som eget land ble det i september 2010 avholdt valg til ny lovgivende forsamling. National Alliance ble største parti med sju av femten seter. United People's Party fikk seks mandater og Democratic Party to. United People's Party og gikk sammen om Country St Maarten Accord og ble enige om å danne koalisjonsregjering. Sarah Westcot-Williams fra Democratic Party ble utpekt til statsministerkandidat.[3]
Appellretten, som tidligere dekket De nederlandske Antiller og Aruba, skal etter oppløsningen av De nederlandske Antiller omdannes til Fellesretten for Aruba, Curaçao, Sint Maarten, og for Bonaire, Sint Eustatius og Saba. Saker fra lavere rettsinstanser kan ankes hit.
Referanser
- ^ Sint Maarten Department of Statistics. Manglende eller tom
|tittel=(hjelp); Manglende eller tom|url=(hjelp) - ^ «Gouverneurs voor Curaçao en Sint Maarten» Arkivert 20. januar 2011 hos Wayback Machine., Radio Nederland Wereldomroep, 7. september 2010.
- ^ «Madam Prime Minister for St Maarten» Arkivert 27. september 2010 hos Wayback Machine., Caribbean360, 23. september 2010.
Eksterne lenker
- Gezaghebberens nettsted (ordfører) (engelsk)
- Prinses Juliana International Airport (engelsk)
- Bibliotekets «webguide to Sint Maarten» (engelsk)
| ||
|---|---|---|
 | ||
Land og territorier i Nord-Amerika og Mellom-Amerika | |||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Stater | Antigua og Barbuda · Bahamas · Barbados · Belize · Canada · Costa Rica · Cuba · Den dominikanske republikk · Dominica · El Salvador · Frankrike (Guadeloupe · Martinique) · Grenada · Guatemala · Haiti · Honduras · Jamaica · Mexico · Nicaragua · Panama · St. Kitts og Nevis · St. Lucia · Saint Vincent og Grenadinene · Trinidad og Tobago · USA |  | |||||||||
| Biland |
| ||||||||||
