Norges Cykleforbund

Norges Cykleforbund
Org.formForening/lag/innretning
Org.nummer970020055
Stiftet26. oktober 1910
LandNorge
HovedkontorVøyenenga
MedlemskapDet internasjonale sykkelforbundet
European Cycling Union
Norges idrettsforbund
Nettstedwww.sykling.no

Norges Cykleforbund (NCF) ble stiftet 26. oktober 1910. Forbundet administrerer grenene landeveissykling, terrengsykling, BMX og banesykling.

Historie

Norges første sykkelklubb, Christiania Velociped-Klub, ble stiftet allerede i 1882 i Oslo (som da het Christiania).[1] De første velosipeder (sykler) hadde da vært kjent i Norge siden tidlig i 1870-årene.

I 1885 ble landets i dag eldste klubb stiftet, Trondhjems Velocipedklub. Det ble holdt offisielt verdensmesterskap i banesykling for første gang i Chicago i 1893, og sykling var en olympisk øvelse allerede fra 1896-lekene. Under VM i Antwerpen i 1894 ble Wilhelm Henie verdensmester på banesykling. Det første Norgesmesterskapet i landeveissykling ble avholdt 1912. Knut Knudsen vant 4000 m banesykling i München 1972, og vant VM-gull på samme distanse året etter. Innen BMX-sykling har vi kun en verdensmester i Thor-Arne Dybdahl, med VM-gull på hjemmebane i Sandnes i 1991. Landeveissykling har fått et oppsving i Norge fra midten av 1990-årene. Det begynte med at Monica Valvik vant norges første gullmedalje i fellesstart under landeveis-VM på Sicilia i 1994. Deretter fikk Kurt Asle Arvesen gullmedalje i VM fellesstart for U23 i 1997 i San Sebastián i Spania, og året etter vant Thor Hushovd U23-temporittet under VM i Valkenburg aan de Geul i Nederland. Sistnevnte vant også VM i fellesstart i Melbourne i 2010. Gunn-Rita Dahle Flesjå har hatt sin egen suksess med terrengsykling, hun er fire ganger verdensmester i rundbane/cross-country (første gang i Kaprun, Østerrike i 2002), har gull i samme øvelse fra Sommer-OL i 2004, og er seks ganger verdensmester i terrengsyklingsmaraton (første gang i Bad Goisern, Østerrike i 2004).

Regioner og særkretser

Fra våren 2013 deles hele landet opp i sju regioner med et styre for hver region. Disse regionene består av (hvor tidligere kretser inngår er nevnt i parentes):

  • Region Innlandet (Hedmark/Oppland)
  • Region Øst (Oslo/Akerhus/Østfold)
  • Region TeVeBu (Telemark/Vestfold/Buskerud)
  • Region Sør (Aust-Agder/Vest-Agder/Rogaland)
  • Region Vest (Hordaland/Sogn og Fjordane)
  • Region Midt (Nord-Trøndelag/Sør-Trøndelag/Møre og Romsdal)
  • Region Nord (Nordland/Troms/Finnmark)

Tidligere ble hele landet ble delt opp i særkretser med et styre for hver krets frem til våren 2013. Disse kretsene var som følger:

  • Akershus Cyklekrets
  • Aust-Agder Syklekrets
  • Buskerud Cyklekrets
  • Finnmark Cyklekrets
  • Hordaland Cyklekrets
  • Indre Østlandet Syklekrets (Hedmark og Oppland)
  • Møre og Romsdal Sykkelkrets
  • Nordland Cyklekrets
  • Nord-Trøndelag Cyklekrets
  • Oslo Cyklekrets
  • Rogaland Cyklekrets
  • Sogn og Fjordane Cyklekrets
  • Sør-Trøndelag Cyklekrets
  • Telemark Syklekrets
  • Troms Syklekrets
  • Vest-Agder Syklekrets
  • Vestfold Cyklekrets
  • Østfold Cyklekrets

Tilknyttede forbund

NCF er tilsluttet:

Presidenter

Liste over presidenter i Norges Cykleforbund.[2]

  • Carl Halvorsen – 1910–1911
  • Christopher Fougner – 1911–1913[3]
  • Bernh. Botolfsen – 1913–1916
  • Karl Tobiasson – 1916–1917
  • Lars Rød – 1917–1919
  • Andreas Bøe – 1919–1920
  • O.A. Berg – 1920–1921
  • John H. Hansen – 1921–1923
  • Aksel Dæhli – 1923–1925
  • Hjalmar Thorstensen – 1925–1927
  • Aksel Gresvig – 1927–1928, og var ærespresident i perioden 1928–1935
  • Olaf Nygaard – 1928–1932
  • Daniel Clausen – 1932–1934
  • Egil Reichborn-Kjennerud – 1934–1935
  • Bjarne Borg Hansen – 1935–1937
    • Alf Strøm-Larsen rykket opp siste del av siste året
  • Daniel Clausen – 1937–1938
  • Trygve Andersen – 1938–1939
  • Sverre Skandar – 1939–1940
  • Ivar Andresen – 1945–1947
  • Alf Strøm-Larsen – 1947–1950
  • Haakon Sandtorp – 1950–1952
  • Knut Brandt Hansson – 1952–1954
  • Egil Hetty-Olsen – 1954–1956
  • Haakon Hansen – 1956–1958
  • 1958–1959 fungerte lovutvalget som interimstyre
  • Erik Gjems-Onstad – 1959–1965
  • Tancred Haraldsen – 1965–1969
  • Odd Pedersen – 1969–1972
  • Fredrik Kveil – 1972–1975
  • Odd Pedersen – 1976–1978
  • Tancred Haraldsen – 1978–1982
  • Olav Aune – 1982–1985
  • Jon Altern – 1984[trenger referanse]
  • Øistein Eriksen – 1985–1987
  • Hilmar Windstad – 1987–1993
  • Bjørn Hamre – 1994–1997
  • Jan Erik Steen – 1998–1999
  • Erik M. Aarethun – 2000–2008
  • Harald Tiedemann Hansen – 2008–2018
  • Jan-Oddvar Sørnes – 2018–2024[4]
  • Heidi Stenbock-Haakestad – 2024–

Sportssjefer

Referanser

  1. ^ Apenes
  2. ^ NCF 90år, 2000, Norges Cykleforbunds styre gjennom årene (sidene 54–56)
  3. ^ Nic. K. Fougner (1946). «Anetavle for ingeniør Nicolay Knudtzon Fougner og hans søskende samt en del slektsopplysninger om Fougner-ætten fra Søndre Fougner i Gausdal, Stein på Ringerike, M. V.». Oslo: Cammermeyers Boghandel - Gustav E. Raabe. s. 124-125.  Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
  4. ^ LANDEVEI.NO (16. mars 2024). ««Hengt ut» før valget: Nå er Norges første kvinnelige sykkelpresident et faktum». LANDEVEI.NO (norsk). Besøkt 17. mars 2024. 

Litteratur

  • Georg Apenes (1993). Hjulrytterne kommer. Cappelen. ISBN 8202141001. 
  • Norges cykleforbund (2000). Jorsett, Per, red. Norsk sykkelsport gjennom 90 år: 1910-26/10-2000. Sandvika: Norges cykleforbund. 

Eksterne lenker

  • Offisielt nettsted Rediger på Wikidata
  • v
  • d
  • r
Særforbund
Idrettskretser
Regelverk
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Oppslagsverk/autoritetsdata
VIAF · Brønnøysundregistrene