Manos Hadjidakis

Manos Hadjidakis
Født23. okt. 1925[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Xanthi
Død15. juni 1994[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (68 år)
Athen[5]
BeskjeftigelseKomponist, dirigent, lyriker, pianist, låtskriver, filmmusikkomponist, fiolinist, trekkspiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet nasjonale og Kapodistrias-universitet i Athen
Drama School of the Greek Art Theatre
NasjonalitetHellas
Medlem avUnited Panhellenic Organization of Youth
UtmerkelserHerder-prisen (1965)
Oscar for beste sang (1961) (for: Ta Paidiá tou Peiraiá)[6]
Signatur
Manos Hadjidakisʼ signatur

Manos Hadjidakis på Commons

Manos Hadjidakis (født 23. oktober 1925 i Xanthi, død 15. juni 1994) var en gresk komponist. Han vant en Oscar for beste sang for sangen «Ta Paidiá tou Peiraiá» (engelsk: «Never on Sunday») fra filmen Aldri på en søndag (1960). Hadjidakis er blitt svært populær blant grekerne og han har blant annet blitt kreditert med innføringen av bouzouki-musikken i den ordinære greske kulturen.

Hadjidakis' aller første arbeid var med melodien til sangen «Paper Moon» (Χάρτινο το Φεγγαράκι på gresk). I 1949 var han med å grunnlegge den greske Dance Theatre Company sammen med koreograf Rallou Manou.

I 1966 reiste Hadjidakis til New York for å være med på premieren av musikalen Illya Darling. Han kom ikke tilbake til Hellas før på 1970-tallet på grunn av sin motstand mot den greske militærjuntaen som tok makten i Hellas ved statskupp på 1960-tallet. Mens han bodde i USA fullførte han flere store komposisjoner og fikk stor popularitet også der.

Etter at den greske militærjuntaen var styrtet ble Hadjidakis meget aktiv i det offentlige liv og han overtok en rekke stillinger blant annet i Athens State Orchestra (KOA), National Opera (ELS), og National Radio (ERT). I 1985 lanserte han sitt eget plateselskap som han kalte Sippsupp. I 1989 grunnla han og regisserte Orchestra of Colours (Orhistra tonn Chromaton på gresk) som var et lite symfoniorkester.

Hadjidakis døde i en alder av 68 år på grunn av hjertesykdom og diabetes. Hans eiendom og arkiver ble da testamentert til hans adopterte sønn Hatzidakis George Theophanopoulos. I 1999 ble City of Athens dedisert til hans minne.

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000015894, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Musicalics, Musicalics komponist-ID 89876[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Academy Awards Database, Academy Awards Database nominert-ID 4844, besøkt 13. mars 2023[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

  • v
  • d
  • r
1934–1940
1941–1950
1951–1960
1961–1970
1971–1980
  • «Theme from Shaft» (Isaac Hayes, 1971)
  • «The Morning After» (Al Kasha og Joel Hirschhorn, 1972)
  • «The Way We Were» (Marvin Hamlisch, Alan Bergman og Marilyn Bergman, 1973)
  • «We May Never Love Like This Again» (Al Kasha og Joel Hirschhorn, 1974)
  • «I'm Easy» (Keith Carradine, 1975)
  • «Evergreen (Love Theme from A Star Is Born)» (Barbra Streisand og Paul Williams, 1976)
  • «You Light Up My Life» (Joseph Brooks, 1977)
  • «Last Dance» (Paul Jabara, 1978)
  • «It Goes Like It Goes» (David Shire og Norman Gimbel, 1979)
  • «Fame» (Michael Gore og Dean Pitchford, 1980)
1981–1990
1991–2000
2001–2010
2011–2020
2021–
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Brockhaus Enzyklopädie · Deutsche Biographie · BIBSYS · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · SUDOC · SUDOC · NLA · NDL · NKC · ICCU · BNE · CiNii · Munzinger (iba) · MusicBrainz · Discogs · AllMusic