Lasarett

Et lasarett er en tidligere betegnelse på et sykehus.

Betegnelsen ble brukt fra 1500-tallet, opprinnelig om avdelinger hvor pasienter med smittsomme sykdommer ble isolert (karantene). Senere ble begrepet brukt om militære sykehus (feltlasarett) som behandlet soldater skadet i krig.^[1]

Lasaretter kan være skip som ligger permanent for anker, isolerte øyer eller bygninger på fastlandet. I noen lasaretter ble også postforsendelser desinfisert.^[2]

Det eldste kjente lasarett ble opprettet på begynnelsen av 1400-tallet utenfor Venezia på øyen Isola di Santa Maria di Nazareth.^[3]

Etymologi

Ordet lasarett er blitt forklart på flere måter, som:

et pestsykehus på øya Santa Maria di Nazaretto (den hellige Maria av Nasaret) i Venezialagunen,
som ordspill på den hellige Lasarus av Betania ble sykehuset etterhvert kalt lazaretto og
som Sankt Lasarus-ordenen av Jerusalems hospitaler for spedalske fra 1100-tallet og framover.^[4]

Militære sykehus og feltlasaretter

Moderne stridsstyrker har gjerne egne sykehus, som også kalles lasaretter.

Vanligvis brukes betegnelsen imidlertid om feltlasaretter. Et feltlasarett er et provisorisk sykehus nær fronten, hvor sårede samles og gis akuttbehandling. Ved feltlasarettet avgjør legene også om en skadet skal sendes til et større lasarett eller sykehus lenger vekk fra fronten.

Siden faren for epidemier er høy ved en slik samling av sårede og infiserte, blir pasientene i nyere tid som oftest lagt i egne telt eller bygninger for septiske, aseptiske og døende pasienter.

Lasaretter er virkeområdet for sanitetspersonell, det vil si sanitetssoldater og sanitetsoffiserer (deriblant leger). De er militært personell, men regnes i henhold til Genève-konvensjonen ikke som stridende, selv om de har et håndvåpen til beskyttelse, såfremt de ikke bruker dette til uprovosert angrep. Sanitetspersonell er forpliktet til å hjelpe alle sårede, også fiendtlige soldater. Sanitetstroppenes anerkjente beskyttelsestegn er det røde korset, den røde halvmånen og (siden 2005) den røde krystallen.

Genèvekonvensjonen fastslår at merkede lasaretter og syketransporter og deres personell ikke kan beskytes. Samtidig kan ikke sanitetsinstallasjoner og kjøretøy misbrukes til beskyttelse eller transport av regulære militære enheter.

Både angrep på sanitspersonell- og installasjoner, og misbruk av det røde korset, halvmånen eller krystallen er en krigsforbrytelse.

Lasarettskip

Til sjøs finnes det lasarettskip. Lasarettskipenes status er også regulert i Genèvekonvensjonen. De har plikt til å behandle både venn og fiende. De har heller ikke lov å sende pasientene tilbake til krigssonen etter behandlingen. Skipene er merket med et rødt kors, og får ikke føre våpen.

På grunn av disse folkerettslige begrensningene gir de fleste land avkall på bruk av lasarettskip, og utruster istedenfor krigsskip eller hjelpeskip med lasarettfunksjoner.

Katastrofesituasjoner

Provisoriske sykehus opprettet under katastrofer, for eksempel av Røde Kors etter alvorlige jordskjelv, blir også kalt lasaretter.

Lasaretter i kunst, litteratur og film

I antikrigsromanen MASH beskriver Richard Hooker sine erfaringer i et Mobile Army Surgical Hospital (feltlasarett) i Koreakrigen på satirisk vis. Romanen ble filmatisert av Robert Altman som M*A*S*H, som senere var grunnlag for fjernsynsserien av samme navn.

Referanser

^ Skålevåg, Svein Atle (28. september 2023). «lasarett». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 21. mai 2024.
^ «The Disinfection of Postal Items». C. Savona-Ventura. Arkivert fra originalen 22. januar 2005. Besøkt March 27, 2005. Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
^ Hem, Erlend (27. mars 2012). «Lasarus, lasarett og lasaron». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. doi:10.4045/tidsskr.11.1498. Besøkt 21. mai 2024.
^ Marcombe David: Lepper knights, The order of St Lazarus of Jerusalem in England, c 1150-1544, Wordbridge, 2004.