Lars O. Setran
| Lars O. Setran | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. sep. 1899[1] Stjørdal sogn | ||
| Død | 17. juli 1976 (76 år) Trondheim | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, bonde | ||
| Parti | Arbeiderpartiet (ukjent–1940) Nasjonal Samling (1941–1945) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Moholt kirkegård | ||
| Hegras ordfører | |||
| november 1941–august 1944 | |||
| Forgjenger | Gunnar Børset | ||
| Etterfølger | Anders Ingstad | ||
Lars Olsen Setran (1899–1976) var en norsk småbruker og kommunepolitiker. Fra 1941 til 1944 var han oppnevnt av okkupasjonsmyndighetene til ordfører i Hegra herred.[2]
Han ble født på Nordre Øfsti i Stjørdal sogn som sønn av gårdbruker Ole Olsen Kartum og hustru Randi Larsdatter Sætran.[3][4][5] Faren døde året etter, og moren giftet seg senere på nytt.[4][6][7] Som gutt ble han satt i pleie hos sin barnløse morbror Peder Larsen Sætran på Østre Sætran i Skjelstadmark.[8][9] I 1936 kjøpte han småbruket Solstad i Hegra. Han var gift og hadde barn.[5][10]
Lars O. Setran var venstremann i ungdomsårene, men ble innvalgt i Hegra herredsstyre på Arbeiderpartiets liste for periodene 1932–1934 og 1938–1940, i den siste perioden også som medlem av formannskapet.[2] I 1936 ble han valgt til formann i Hegra arbeiderparti.[11]
Setran var en kontroversiell person med mange angrep på meningsmotstandere. «Mange av angrepene ble offentliggjort i lokalavisene, og antok ikke sjelden karakter av personforfølgelse med klare injurierende trekk.»[2] Det var en utbredt oppfatning i bygdesamfunnet at Setran var en politisk opportunist.[2]
Høsten 1941 meldte han seg inn i NS, og ble oppnevnt av okkupasjonsmyndighetene til ordfører i herredet. Setran var også gruppeleder i Hegra lag av NS.[2] I august 1944[12] ble Setran erstattet som ordfører med Anders Ingstad, men årsaken til skiftet er ukjent.[13] I landssvikoppgjøret ble Setran dømt i Stjør- og Verdal herredsrett til å betale bøter og erstatning, ett års fengsel og ti års tap av statsborgerlige rettigheter.[14][15]
Han døde i 1976 og ble gravlagt på Moholt kirkegård i Trondheim.[16]
Referanser
- ^ Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Christophersen, Egil (1995). Stjørdalsboka. Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45. Bind 2. Stjørdal. s. 58–59.
- ^ «Ministerialbok for Stjørdal/Nedre Stjørdal (Værnes) prestegjeld 1896–1916 (1714Q)». Digitalarkivet. Besøkt 20. januar 2020.
- ^ a b Flere forfattere (1950). Stjørdalsboka. Band II: Gards- og slektshistorie, Stjørdal herad, del II. Stjørdal. s. 732–733.
- ^ a b Fiskaa, Haakon M. og Myckland, Haakon Falck (red.) (1956). Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Herredsbindet for Nord-Trøndelag. Søndre del. Oslo: Norsk faglitteratur. s. 720–721. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
- ^ «Ministerialbok for Øvre Stjørdal (Hegra) prestegjeld, Hegra sokn 1893–1914 (1711S2)». Digitalarkivet. Besøkt 20. januar 2020.
- ^ «Ministerialbok for Stjørdal/Nedre Stjørdal (Værnes) prestegjeld 1896–1916 (1714Q)». Digitalarkivet. Besøkt 20. januar 2020.
- ^ «Folketelling 1910 for 1712 Hegra herred». Digitalarkivet. Besøkt 20. januar 2020.
- ^ Flere forfattere (1954). Stjørdalsboka. Band V: Gards- og slektshistorie, Hegra herad, del II. Stjørdal. s. 100–101.
- ^ Flere forfattere (1954). Stjørdalsboka. Band V: Gards- og slektshistorie, Hegra herad, del II. Stjørdal. s. 183.
- ^ «Hegra arbeiderparti …». Stjørdalens Blad: 2. 21. januar 1936.
- ^ «Til ny ordfører i Hegra …». Stjørdalingen: 2. 7. mars 1944.
- ^ Christophersen, Egil (1995). Stjørdalsboka. Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45. Bind 2. Stjørdal. s. 67.
- ^ «Landssviksaker». Stjørdalingen: 3. 6. juli 1946.
- ^ «Om ettergiving av inndragning, erstatning og sakskostnader til statskassen i straffesaker (Storting 1963/1964)». Stortinget. Besøkt 20. januar 2020.
- ^ «Moholt kirkegård». Gravsteder i Trondheim. Arkivert fra originalen 16. februar 2019. Besøkt 20. januar 2020.
