Kragerø

Kragerø

Våpen

Kart over Kragerø

LandNorges flagg Norge
FylkeTelemark
Statuskommune
Innbyggernavnkragerøværing
Grunnlagt1838
Adm. senterKragerø
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

305,47 km²[2]
288,64 km²[1]
16,83 km²[1]
Befolkning10 413[3] (2023)
Bef.tetthet36,08 innb./km²
Antall husholdninger5 032
Kommunenr.4014
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerCharlotte Therkelsen (Rødt) (2023)
VaraordførerJonas Nilsen (-) (2023)
Kart
Kragerø
58°53′13″N 9°20′49″Ø

Kragerø på Commons
Kragerø
Foto: Jan-Kristian Schriwer
Kragerø år 1800, fra Boydell’s picturesque scenery of Norway. Midt i bildet sees tidligere Christi kirke fra 1652.

Kragerø er en kommune i Telemark fylke. Den grenser i sørvest til Risør, i vest til Gjerstad, i nordvest til Drangedal og i nordøst til Bamble. Kragerø by har per 1. januar 2023 i alt 5 405[4] innbyggere, mens kommunen har nesten 11 000.

Kragerø er omtalt som «perlen blant kystbyene» av Edvard Munch. «Denne byen burde males!» sa Christian Krohg da han var på besøk i Kragerø.

Kragerø har 495 øyer, holmer og skjær og 4 000 fritidsboliger. Det er også 190 ferskvann innenfor kommunens grenser. Kragerø vokste frem som ladested for trelasteksport under Skien, og fikk kjøpstadsprivilegier ved kgl.res. av 16. januar 1666, publisert til borgerne den 12. juli s.å.[5] Byen var i seilskutetiden en av Norges største sjøfartsbyer. Den eldste bebyggelsen lå på begge sider av Bysundet mellom fastlandet og en øy som nå bare heter Øya, men tidligere må ha blitt kalt Kragerø og har gitt navn til byen. Dette navnet er mest sannsynlig en dansk skrivemåte for Kråkerøy, etter fuglearten kråke.

I 1960 ble Kragerø slått sammen med Skåtøy i øst og Sannidal i vest. De andre tettstedene i kommunen er Kil og Helle.

Natur og geografi

Denne delen av Telemark tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[6] Et underlag av 1600–1450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendgneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1250–1000 mill år gammelt, og stedvis 1550–1480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.[7]

Opp igjennom årene har det vært omfattende gruvedrift i og rundt områdene i Kragerø. Den mest kjente er Rutilgruva på Storkollen, hvor det ble utvunnet rutil.

Politikk

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Kragerø.

Kommunestyrevalget 2023

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Fremskrittspartiet 22,2 +11,5 1 182 +596 8 +4 2
Arbeiderpartiet 17,7 −6,8 943 −405 6 −2 2
Rødt 16,1 +3,6 855 +169 6 +2 1
Høyre 14,0 −0,9 743 −75 5*
Miljøpartiet De Grønne 8,0 +0,6 424 +18 3 1
Senterpartiet 7,7 −12,1 409 −678 3 −4 1
Kristelig Folkeparti 4,1 −0,9 217 −58 1 −1 1
Sosialistisk Venstreparti 3,4 +0,7 179 +31 1
Venstre 2,9 +0,3 155 +13 1
Industri- og Næringspartiet 2,4 +2,4 126 +126 1 +1
Norgesdemokratene 1,6 +1,6 84 +84
Andre 1*
Valgdeltakelse/Total 63,1 % 5 380 35 11
Ordfører: Charlotte Therkelsen (R) Varaordfører: Jonas Nilsen (Uavhengig*)
Merknader: *Ved konstituering stilte to av de innvalgte for Høyre som uavhengige representanter. Kilde: [8] og [9]

Turisme og næringsliv

Kragerø er Telemarks sørligste kommune, og om sommeren mangedobler innbyggertallet seg på grunn av turisttilstrømningen. Blant de viktigste turistmålene er Jomfruland og Kragerø by, mens Bærøy like nordøst for sentrum har hatt betydelig utbygging og er et mye brukt sted for leirskoler og sommerleirer for organisasjoner.

Av lokalt næringsliv kan nevnes Kragerø Sparebank, og avisen Kragerø Blad Vestmar. Videre er det produksjonsanlegg for Weifa, Den Norske Høyttalerfabrikk, Kjættingfabriken A/S og Vafos Pulp

Kulturliv

Kragerø inngår som en del av Gea Norvegica Geopark.

Det finnes en kino i byens sentrum; Kragerø Biograf åpnet dørene for første gang i 1904. Kinosalen brukes både til filmvisninger og til andre kulturarrangementer.

Maleren og tegneren Theodor Kittelsen ble født i Kragerø i 1857 og vokste opp der. I Kittelsenhuset er det en fast utstilling om hans liv og kunstneriske virke, eksemplifisert med skiftende utstillinger av originale Kittelsen-arbeider. Kittelsenhuset er en del av Berg-Kragerø museum, et kulturhistorisk museum med vekt på lokal byhistorie, kystkultur og landstedsliv med utgangspunkt i lystgården Berg fra tidlig 1800-tall. Som et ledd i den såkalte Museumsreformen er Berg-Kragerø Museum fra 2007 innlemmet i Telemark Museum.

Religion

Kragerø kirke er en sognekirke som tilhører Den norske kirke. I Kragerø er det også andre menigheter; byen har en metodistkirke, pinsemenigheten «Elim», en frikirkemenighet og en baptistmenighet. Dessuten har både Frelsesarmeen og Normisjon lokale grupper i Kragerø. Det katolske St. Antonius-kapellet ble innviet i 2009.

Tusenårssted

Kommunens tusenårssted er Strandpromenaden langs Blindtarmen. Traseen ligger langs havnebassenget.

  • Øya i Kragerø sett fra byen Foto: Ståle Kristoffersen
    Øya i Kragerø sett fra byen
    Foto: Ståle Kristoffersen
  • Nye og gamle Kragerø Sparebank
    Nye og gamle Kragerø Sparebank
  • Metodistkirken (v) og Kragerø kirke (h)
    Metodistkirken (v) og Kragerø kirke (h)
  • Tollboden fra 1785 var i bruk som tollkontor i 170 år - fra 1822 til 1992
    Tollboden fra 1785 var i bruk som tollkontor i 170 år - fra 1822 til 1992

Historie

Kragerø fikk sine kjøpstadsprivilegier ved kgl.res. av 16. januar 1666 av kong Frederik III. Han var selv aldri i Kragerø, men følgende kongebesøk er kjent i det neste århundredet: Christian V i 1685, Frederik V i 1704 og Christian VI i 1733.[10]

Bybrannen i 1886

Mandag 14. juni 1886 brøt det ut brann i hotell Germania i Kragerø sentrum. I løpet av seks timer brant 180 bygninger ned til grunnen. Også rådhuset, der det også var fengsel, ble totalødelagt i brannen.[11]

Kjente kragerøværinger

Se også: Kategorier - Personer fra Kragerø kommune.

Referanser

  1. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  4. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  5. ^ Steffens, Haagen Krog (1977). Kragerø by's historie 1666–1916. no#: [Kragerø kommune]. s. 16-17. 
  6. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  7. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart Arkivert 18. januar 2015 hos Wayback Machine.)
  8. ^ valgresultat.no
  9. ^ «Møte i kommunestyre 19.10.2023». Kragerø kommune. 
  10. ^ Marcus Bærnholt og historien om Kragerø. Kragerø og Skåtøy historielag. 2016. s. 42-3. ISBN 9788299872195. 
  11. ^ «I Kragerø udbrød imandags Ildebrand». Lister. Farsund. 19. juni 1886. 

Eksterne lenker

  • Offisielt nettsted Rediger på Wikidata
  • (en) Kragerø Municipality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • Kommunefakta Kragerø - Statistisk sentralbyrå
  • (no) «Kragerø» i Store norske leksikon
  • Visit Kragerø - visittelemark.no
  • Kittelsenhuset - Telemark Museum
  • Jomfruland nasjonalpark
  • v
  • d
  • r
Byer på Østlandet
Middelalderbyer
Grunnlagt under dansk-norske konger
Grunnlagt under svensk-norske konger
Grunnlagt etter 1905
1996-bystatus
  • v
  • d
  • r
Norges 100 største tettsteder. Listen er basert på tall fra Statistisk sentralbyrå fra 1. januar 2023 (lenke)
1.Oslo1 082 575
2.Bergen269 548
3.Stavanger/Sandnes234 757
4.Trondheim196 948
5.Drammen122 955
6.Fredrikstad/Sarpsborg120 332
7.Porsgrunn/Skien95 763
8.Kristiansand66 576
9.Tønsberg55 387
10.Ålesund55 386
11.Moss49 428
12.Sandefjord46 453
13.Haugesund46 359
14.Arendal44 856
15.Bodø42 831
16.Tromsø41 915
17.Hamar29 605
18.Gjøvik28 494
19.Larvik27 136
20.Halden26 126
21.Askøy24 280
22.Jessheim23 918
23.Kongsberg23 529
24.Molde21 854
25.Ski21 434
26.Harstad21 289
27.Lillehammer21 263
28.Horten20 859
29.Korsvik19 405
30.Mo i Rana18 755
31.Tromsdalen18 202
32.Kristiansund18 103
33.Hønefoss16 844
34.Alta15 931
35.Elverum15 632
36.Råholt15 319
37.Askim15 089
38.Osøyro14 621
39.Leirvik14 507
40.Grimstad14 390
41.Narvik14 051
42.Vennesla13 803
43.Drøbak13 628
44.Stjørdalshalsen13 596
45.Nesoddtangen13 363
46.Bryne13 151
47.Steinkjer12 929
48.Kongsvinger12 338
49.Knarrevik/Straume12 194
50.Ålgård/Figgjo11 876
51.Kopervik11 690
52.Egersund11 629
53.Mandal11 330
54.Brumunddal11 177
55.Ås10 962
56.Søgne10 925
57.Levanger10 610
58.Førde10 535
59.Mosjøen9 902
60.Arna9 895
61.Kleppe/Verdalen9 859
62.Fetsund-Østersund9 335
63.Orkanger/Fannrem9 085
64.Notodden9 071
65.Florø9 015
66.Kvaløysletta8 868
67.Verdalsøra8 601
68.Kløfta8 371
69.Vestby8 334
70.Namsos8 280
71.Lillesand8 266
72.Holmestrand8 258
73.Åkrehamn7 955
74.Hammerfest7 882
75.Kvernaland7 824
76.Rotnes7 728
77.Ørsta7 568
78.Jørpeland7 534
79.Nærbø7 515
80.Malvik7 394
81.Melhus7 088
82.Volda7 033
83.Mysen7 026
84.Vossevangen6 965
85.Bekkelaget6 962
85.Åmot/Geithus6 962
87.Hommersåk6 729
88.Eidsvoll6 672
89.Knarvik6 590
90.Spydeberg6 562
91.Fauske6 252
92.Sætre6 227
93.Flekkefjord6 204
94.Ulsteinvik6 164
95.Stavern6 008
96.Sandnessjøen5 949
97.Sørumsand5 878
98.Hommelvik5 824
99.Sortland5 609
100.Lyngdal5 558
  • v
  • d
  • r
Kommuner i Telemark
Telemark
Bamble · Drangedal · Fyresdal · Hjartdal · Kragerø · Kviteseid · Midt-Telemark · Nissedal · Nome · Notodden · Porsgrunn · Seljord · Siljan · Skien · Tinn · Tokke · Vinje
Norges flagg
Tidligere kommuner: Brevik · Bø · Eidanger · Gjerpen · Gransherad · Heddal · Holla · Hovin · Langesund · Lunde · Lårdal · Mo · Rauland · Sannidal · Sauherad · Skåtøy · Solum · Stathelle
  • v
  • d
  • r
Kilde: Norsk historisk atlas side 220
   
Omkring 1500
1.Bergenca. 6000
2.Osloca. 1000
3.Trondheimca. 1000
4.KonghelleI
4.UddevallaI
4.MarstrandI
4.Borg ca. 500
4.Tønsberg hver
4.SkienI
4.StavangerI
Totalt 10-12 000

    

1660-årene
1.Bergenca. 8000
2.Kristianiaca. 4000
3.Trondheimca. 2500
4.TønsbergI
4.SkienI
4.Stavanger ca. 1500
4.Fredrikstad hver
4.KristiansandI
Totalt ca. 30 000

    

1801
1.Bergen18 127
2.Kristiania9211
3.Trondheim8846
4.Kongsberg6811
5.Drammen5412
6.Kristiansand4848
7.Fredrikshald4088
8.Stavanger2466
9.Larvik2398
10.Fredrikstad2343
11.Skien1812

    

1801
12.Arendal1701
13.Kristiansund1624
14.Tønsberg1543
15.Moss1408
16.Risør1295
17.Kragerø1285
18.Holmestrand863
19.Molde803
20.Vardø89
21.Tromsø84
22.Hammerfest79
Totalt77 136

    

Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Lokalhistoriewiki · Store Danske Encyklopædi · VIAF · GND · GeoNames · Sentralt stedsnavnregister · MusicBrainz