Johanna III av Navarra

Født7. jan. 1528^[1][2]
Saint-Germain-en-LayeDød9. juni 1572^[3][1][4][2] (44 år)
ParisBeskjeftigelsePolitiker, lyriker, skribent Embete

• Monarch of Lower Navarre (Nafarroa Beherea, 1555–1572)
• Greve av Foix (1555–1572)
• fransk samfyrste av Andorra (1555–1572) 

EktefelleVilhelm V av Kleve
Anton av BourbonFarHenrik II av Navarra^[5]MorMargrete av Navarra^[5]SøskenJohn of NavarreBarnMed Anton av Bourbon Henrik IV
Kathrine av BourbonNasjonalitetNafarroa BehereaGravlagtcollégiale Saint-Georges de VendômeRegjeringstid1555-1572 Våpenskjold

---

Johanna III av Navarra (Jeanne d'Albret), (født 7. januar 1528 i Saint-Germain-en-Laye i Yvelines, død 9. juni 1572, var regjerende dronning av kongeriket Navarra fra 1555 til 1572, ektefellen til Anton av Bourbon og mor til Henrik IV av Frankrike.

Liv og virke

Bakgrunn

Johanna ble født som datter av Henrik II av Navarra og Margrete av Navarra. Margrete var søster av Frans I av Frankrike, og Johanna vokste opp ved det franske hoffet.

Da hun var 13 år gammel inngikk hun ekteskap med Vilhelm V av Kleve, men dette ble annullert fire år senere.

Gift med kong Henrik II av Frankrike

Etter at Henrik II ble konge giftet Johanna seg med Anton av Bourbon, som skulle bli arving til tronen om slekten Valois skulle dø ut.

I 1555 døde Henrik II av Navarra og Johanna og hennes ektefelle ble Navarras regenter. På juledag 1560 konverterte hun og ble dermed Frankrikes mektigste hugenott. Hun innkalte til en konferanse med hugenottministrene noe som ledet til att hun erklærte kalvinismen som offisiell religion i kongedømmet.^{[trenger referanse]} Hun forbød katolskr ritualer, forvisye katolske prester og nonner, ødela katolske kirker og bestilte en offentlig oversettelse av Bibelen til baskisk og bearnesisk for allmenhetens regning.^{[trenger referanse]} Hun gjenomførte også en omorganisering og flere økonomiske og juridiske reformer.^{[trenger referanse]}

Johanna III av Navarra beskrives som liten, skjør, men rak: som person var hun intelligent, men også strikt og selvrettferdig, og hun skal ofte ha benyttet seg av sarkasme.^{[trenger referanse]} Ifølge Agrippa d' Aubigne hadde hun «et sinne mektig nok til å styre de høyeste affærer».^{[trenger referanse]}

Maktkampen mellom katolikker og hugenotter om det franske hoffet og hele Frankrike ledet til religionskrig. Anton av Bourbon valgte å støtte katolikkene. Etter hans død ble sønnen Henrik «første prins av blodet».

I 1567 brøt krigen ut igjen og Johanna flyktet til hugenottenes by La Rochelle. I forbindelse med fredsforhandlinger startet hun offisielle samtaler om et gifrermål mellom sønnen Henrik og franskekongens søster Margrete. Johanna døde i Paris to måneder før bryllupet.

Referanser

Litteratur

• (de) Michael Tilly: «Jeanne d'Albret» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 2, Hamm 1990, ISBN 3-88309-032-8, sp. 1593–1595.
• Ernst Wurm: Die Adlerin. Roman der Johanna von Navarra Speidelsche, Wien 1936, Neuausgabe 1956