Jito
| Jito | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 645[1][2] | ||
| Død | 13. jan. 703 Fujiwara-kyō | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, byplanlegger, tanka-dikter, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Temmu | ||
| Far | Tenji | ||
| Mor | Soga no Ochi-no-iratsume | ||
| Søsken | 15 oppføringer Genmei Izumi Princess Minabe Minushi Princess Yamanobe Niitabe Princess Ōta Princess Asuka Aga no Hime Miko Princess Ōe Prince Kawashima Shiki no miko Prince Takeru Abe no Miko Kōbun | ||
| Barn | Prince Kusakabe | ||
| Nasjonalitet | Japan | ||
| Gravlagt | Noguchi Royal Tomb | ||
Jito på Commons | |||
Jitō (japansk: 持統天皇, Jitō-tennō, født år 645, død 12. januar 703 i Fujiwara-kyō) var Japans keiserinne mellom 686 og 697. Hun er den 41. keiser på den offisielle japanske keiserlisten, og den fjerde kvinnen på tronen. Flere kjente dikt tilskrives Jitō, blant annet en i nasjonalsamlingen Manyōshū. Jitō abdiserte i år 697 til fordel for sin sønnesønn, men forble en viktig makthaver bak kulissene.
Liv og virke
Bakgrunn
Hun var en datter av Tenji-tennō og giftet seg med Temmu, farens yngre bror og daværende kronprins.
Keiserinne
Etter Temmu-tennōs død overtok hun Tennōs keiserembete og videreførte ektemannens reformer. Hun residerte også fortsatt ektemannens palass, Kiyomiharapalasset, frem til hun i 694 flyttet hovedstaden fra Asuka-kyō til Fujiwara-kyō (i dag: Kashihara i prefekturet Nara).
Hun ble kjent for sin sterke karakter og store visdom.
Enkelte forskere formoder at bildet av solgudinnen Amaterasu i historieverkene Kojiki og Nihonshoki, hvis avfatning ble innledet på Jitōs tid, reflekterer denne tennōens utseende.[3]
Jitō hadde en sønn med Temmu, kalt Kusakabe. Prins Kusakabe ble Temmus kronprins, men han døde før han kunne bestige tronen. Karu no Miko, Kusakabes sønn, var bare barnet, slik at det ble Jitō som besteg tronen og innehadde keiserverdigheten frem til barnebarnet var voksen. Han overtok som Mommu etter at bestemoren abdiserte den 17. august 697.
Referanser
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 120776375, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Faceted Application of Subject Terminology, oppført som Empress of Japan Jitō, FAST-ID 79311, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «＜NHKスペシャル＞遷宮～アマテラスの謎～ 持統天皇とアマテラス». GARO NEW (japansk). Besøkt 24. mars 2017.
Litteratur
- William George Aston(1896). Nihongi: Chronicles of Japan from the Earliest Times to A.D. 697. London: Kegan Paul, Trench, Trubner. OCLC 448337491
- Brown, Delmer M. and Ichirō Ishida, eds. (1979). Gukanshō: The Future and the Past. Berkeley: University of California Press. ISBN 978-0-520-03460-0; OCLC 251325323
- MacCauley, Clay. (1900). "Hyakunin-Isshu: Single Songs of a Hundred Poets" in Transactions of the Asia Society of Japan. Tokyo: Asia Society of Japan. ...Click link for digitized, full-text copy (in English)
- __________. (1901). Kokka taikan. Tokyo: Teikoku Toshokan, Meiji 30–34 [1897–1901]. [reprinted Shinten kokka taikan (新編国歌大観), 10 vols. + 10 index vols., Kadokawa Shoten, Tokyo, 1983–1992. ISBN 978-4-04-020142-9]
- Nippon Gakujutsu Shinkōkai. (1940). Man'yōshū. Tokyo: Iwanami shoten. [reprinted by Columbia University Press, New York, 1965. ISBN 0-231-08620-2]. Rprinted by Dover Publications, New York, 2005. ISBN 978-0-486-43959-4
- Richard Ponsonby-Fane (1959). The Imperial House of Japan. Kyoto: Ponsonby Memorial Society. OCLC 194887
- Isaac Titsingh (1834). Nihon Odai Ichiran; ou, Annales des empereurs du Japon. Paris: Royal Asiatic Society, Oriental Translation Fund of Great Britain and Ireland. OCLC 5850691
- H. Paul Varley (1980). Jinnō Shōtōki: A Chronicle of Gods and Sovereigns. New York: Columbia University Press. ISBN 978-0-231-04940-5; OCLC 59145842
