Ess-dur

Ess-dur-skalaen spilt stigende og synkende på piano

Ess-dur (E-dur) er en durskala som består av tonene E, F, G, A, tonen B, tonen C og D.

Parallelltonearten er c-moll og varianttonearten er ess-moll.

Ess-dur blir ofte assosiert med modig, heroisk musikk, delvis på grunn av måten Beethoven brukte den på. Hans Eroica, Keiserkonserten og Grand Sonate er alle i denne tonearten. Allerede før Beethoven identifiserte Francesco Galeazzi Ess-dur som «en heroisk toneart, ekstremt majestetisk, alvorlig og seriøs, i alt dette er den overlegen C-dur»[1]

Tre av Mozarts hornkonserter og Joseph Haydns kjente Trompetkonsert, er i Ess-dur; det samme er Anton Bruckners fjerde symfoni, hvor han brukte mye horn i første sats. Et annet kjent stykke i Ess-dur er Richard Strauss' Ein Heldenleben («Et helteliv»). Det heroiske temaet fra Jupiter-satsen av Gustav Holsts suite Planetene er også i Ess-dur. Mahlers andre symfoni, samt den heroiske åttende symfonien, er begge i Ess.

Ess-dur ble ikke bare benyttet for bombastisk musikk med blåseinstrument: Ess er den tonearten Haydn benyttet mest i sine strykekvartetter, til sammen ti.[2]

Ess-dur-skala

Kjente musikkverk i Ess-dur

  • Isaac Albéniz
    • Eritaña fra Iberia
  • Johann Sebastian Bach
    • Cellosuite nr. 4 i Ess-dur, BWV 1010
  • Ludwig van Beethoven
    • Symfoni nr. 3 i Ess-dur, op. 55 «Eroica»
    • Pianokonsert nr. 5 i Ess-dur, op. 73 «Keiseren»
    • Piano Sonate nr. 26 i Ess-dur, op. 81a «Les Adieux»
  • Alexander Borodin
  • Johannes Brahms
    • Horntrio
  • Frédéric Chopin
    • Nocturne i Ess-dur, op. 9 nr. 2
    • Grande Valse brillante op. 18
    • Andante spianato et Grande Polonaise brillante i Ess-dur, op. 22
    • Nocturne i Ess-dur, op. 55 nr. 2
  • Ludovico Einaudi
    • Primavera
  • Enrique Granados
    • Los Requiebros fra Goyescas
  • Gustav Mahler
    • Symfoni nr. 8

Referanser

  1. ^ Francesco Galeazzi, Elementi teorico-practici di musica (1796) oversatt til engelsk i Rita Steblin: A History of Key Characteristics in the Eighteenth and Early Nineteenth Centuries. University of Rochester Press (1996): 111
  2. ^ Paul Griffiths, The String Quartet. New York: Thames & Hudson (1983): 29
  3. ^ http://www.youtube.com/watchv=TYtARqj9vUg&feature=PlayList&p=830C60F8C5505824&index=11

Eksterne lenker

  • (en) E-flat major – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
Diatoniske skalaer og tonearter
Kvintsirkelen
Kvintsirkelen
senket trinn hevet trinn
Dur Moll Dur Moll
0 C, a
1 F d G e
2 B g D h
3 E c A f
4 A f E c
5 D b H g
6 G e F d
7 C a C a
små bokstaver står for moll
tallene til venstre indikerer hvor mange kryss eller b-er det er i toneartene


Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · GND · BBC Things