Condoleezza Rice

Condoleezza Rice
Født14. nov. 1954[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (69 år)
Birmingham (Alabama)[5]
BeskjeftigelsePolitiker, skribent, statsviter, diplomat, selvbiograf, pedagog, universitetslærer, pianist, akademiker Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d.
Utdannet vedUniversity of Denver[5]
University of Notre Dame[5]
Josef Korbel School of International Studies
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
Phi Beta Kappa
Utmerkelser
8 oppføringer
Eric M. Warburg-prisen (2007)
Candace Award (1989)
California Hall of Fame (2010)[6]
Stara Planina-ordenen
Stjerneordenen
San Carlos-ordenen
Ridder av ordenen Polonia Restituta
Storbånd av Den oppadstigende sols orden
Nettstedprofiles.stanford.edu/condoleezza-rice Rediger på Wikidata
USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver
2001–2005
RegjeringG. W. Bush
ForgjengerSamuel R. Berger
EtterfølgerStephen Hadley
USAs utenriksminister
2005–2009
RegjeringG. W. Bush
ForgjengerColin Powell
EtterfølgerHillary Clinton
Signatur
Condoleezza Rices signatur

Condoleezza Rice på Commons

Condoleezza Rice (født 1954) er en amerikansk statsviter og tidligere utenriksminister. Hun var den første afroamerikanske kvinnen, den andre afroamerikaner (etter Colin Powell) og den andre kvinnen (etter Madeleine Albright) som hadde dette embetet. Rice er utdannet statsviter med doktorgrad fra University of Denver. Mastergraden tok hun ved University of Notre Dame.

Rice har tilkjennegitt et kristent livssyn.[7]

High school og universitetsutdannelse

I 1967 flyttet familien til Denver i Colorado. Hun gikk på St. Mary's Academy, en privat katolsk pikeskole i Cherry Hills Village, Colorado. Etter pianostudier ved Aspen Music Festival and School begynte Rice på University of Denver, der faren var assisterende dekanus og underviste et kurs ved navn «The Black Experience in America.» Han var motstander av institusjonell rasisme, regjeringsundertrykkelse og Vietnamkrigen. Rice tok et kurs i international politikk undervist av Josef Korbel, far til den senere utenriksminister Madeleine Albright. Dette kurset tente hennes interesse for Sovjetunionen og internasjonale forbindelser, og sa senere at slik ble Korbel en av de viktigste personer i hennes liv.[8]

Rice ble uteksaminert fra St. Mary's Academy i 1970. I 1974, bare 19 år gammel, tok hun B.A.-graden i statsvitenskap ved University of Denver. I 1975 tok hun Mastergraden i statsvitenskap ved University of Notre Dame. Rice er spesialist på Øst-Europa.

Hun arbeidet første gang i State Department i 1977, i president Jimmy Carters tid, som praktikant i Bureau for Educational and Cultural Affairs. I 1981 tok hun som 26-åring sin doktorgrad i statsvitenskap ved Graduate School of International Studies i Denver.

Akademisk karriere

Rice fikk arbeid på Stanford University som universitetslektor/amanuensis i Political Science (1981–1987). Hun fikk fast stilling og ble forfremmet til Associate Professor, dvs. førsteamanuensis, (1987–1993) og så til Provost – universitetets viktigste økonomiske og akademiske leder (1993–1999), og full professor (fra 1993). Rice var som provost den yngste og den første kvinne og den første fra minoritetsbakgrunn i denne stillingen ved Stanford. Hun ble også Senior Fellow ved Institute for International Studies, og Senior Fellow ved Hoover Institution. Hun var spesialist på Sovjetunionen.

Den private sektor

Rice var leder for Chevrons komite for offentlighetspolitikk til hun fratrådte den 15. januar 2001 for å bli preident George W. Bushs nasjonale sikkerhetsrådgiver. Chevron takket henne ved å kalle en oljetanker Condoleezza Rice (navnet ble senere endret til Altair Voyager[9]). Hun har også vært styremedlem i Carnegie Corporation, Charles Schwab Corporation, Chevron Corporation, Hewlett Packard, Rand Corporation, Transamerica Corporation og andre organisasjoner.

I 1992 grunnla Rice Center for New Generation, et program etter skoletid for å få flere elever til å nå frem til high school-eksamen i East Palo Alto og østlige Menlo Park i California.[10]

Politisk karriere

Rice var utenrikspolitisk rådgiver for president George H.W. Bush 19891991 og nasjonal sikkerhetsrådgiver for George W. Bush 20012004. Hun var den andre afroamerikanske sikkerhetsrådgiveren i landets historie, og den første afroamerikanske kvinnen som har hatt denne posisjonen.

I november 2004 nominerte Bush henne til å overta etter Colin Powell som utenriksminister, og 26. januar 2005 fikk hun den nødvendige tillatelsen fra det amerikanske senatet til å påta seg oppgaven.

I 2004 og 2005 ble hun av magasinet Forbes beskrevet som den mektigste kvinnen i verden, mens hun i 2006 ble nummer to etter Angela Merkel.

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Condoleezza-Rice, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000023244, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id rice-condoleezza[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c The International Who's Who of Women 2006[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Member Profile – Horatio Alger Association», besøkt 12. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Bailey, Interview by Sarah Pulliam (2010). «Interview: Condoleezza Rice». ChristianityToday.com (engelsk). Besøkt 17. desember 2020. 
  8. ^ Michael Dobbs. Josef Korbel's Enduring Foreign Policy Legacy Arkivert 7. mai 2007 hos Wayback Machine.. The Washington Post, 28. desember 2000. Sist besøkt 11. juli 2006.
  9. ^ Carla Marinucci. Chevron redubs ship named for Bush aide Condoleezza Rice drew too much attention. San Francisco Chronicle, 5. mai 2001. Besøkt 12. juli 2005.
  10. ^ http://www.paloaltoonline.com/news/show_story.php?id=5083

Litteratur

  • Rice, Condoleezza with Zelikow, Philip D. Germany Unified and Europe Transformed: A Study in Statecraft. Harvard University Press. hardcover (1995), 520 pages, ISBN 0-674-35324-2; trade paperback, 1997, 520 pages, ISBN 0-674-35325-0.
  • Rice, Condoleezza & Dallin, Alexander (eds.) (1986). The Gorbachev Era. Stanford Alumni Association, trade paperback (1986), ISBN 0-916318-18-4; Garland Publishing, Incorporated, hardcover (1992), 376 pages, ISBN 0-8153-0571-0.
  • Rice, Condoleezza (1984). The Soviet Union and the Czechoslovak Army: Uncertain Allegiance. Princeton University Press. ISBN 0-691-06921-2
  • Rice, Condoleezza, "Campaign 2000: Promoting the national interest" in Foreign Affairs, 2000. [1]
  • John P. Burke: «Condoleezza Rice as NSC Advisor A Case Study of the Honest Broker Role», Presidential Studies Quarterly v 35 #3 pp 554+.
  • James Mann. Rise of the Vulcans: The History of Bush's War Cabinet (2004)
  • Cunningham, Kevin (2005). Condoleezza Rice: U.S. Secretary Of State (Journey to Freedom) Child's World ISBN 1-59296-231-9
  • Ditchfield, Christin (2003). Condoleezza Rice: National Security Advisor (Great Life Stories) middle school audience Franklin Watts ISBN 0-531-12307-3
  • Felix, Antonia (2002). Condi: The Condoleezza Rice Story. Newmarket Press. ISBN 1-55704-539-9
  • Flanders, Laura. (2004). Bushwomen: Tales of a Cynical Species (Verso) ISBN 978-1859845875
  • Kessler, Glenn (2007). The Confidante: Condoleezza Rice and the Creation of the Bush Legacy. [2] ISBN 978-0312363802
  • Kettmann, Steve. Bush's Secret Weapon Salon.com
  • Morris, Dick med Eileen McGann. (2005) Condi vs. Hillary: The Next Great Presidential Race Regan Books ISBN 0-06-083913-9
  • Ryan, Bernard, Jr. (2003). Condoleezza Rice: National Security Advisor and Musician (Ferguson Career Biographies) Facts on File ISBN 0-8160-5480-0
  • Felix, Antonia. "Condi: The girl who cracked the ice". Times. (21. november 2004)
  • Nordlinger, Jay. "Star-in-waiting: meet George W.'s foreign-policy czarina". National Review. (30. august 1999)
  • Plotz, David. "Condoleezza Rice: George W. Bush's celebrity adviser". Slate. (12. mai 2000)
  • author unknown. "Smart, savvy, strong-willed Rice charts her own course". CNN. (2001)
  • Marinucci, Carla. "Critics knock naming oil tanker Condoleezza". San Francisco Chronicle. (5. april 2001)
  • Marinucci, Carla. "Chevron redubs ship named for Bush aide". San Francisco Chronicle. (5. mai 2001)
  • Marinucci, Carla. "Security adviser Rice weighs run for governor". San Francisco Chronicle. (27. februar 2003)
  • author unknown. "Rice says race can be 'one factor' in considering admissions". CNN. (18. januar 2003)
  • Sullivan, Andrew. Bush-Rice 2004? Arkivert 7. februar 2005 hos Wayback Machine.. London Sunday Times. (24. mars 2002)
  • Cornwell, Rupert From the axis of evil to the outposts of tyranny Arkivert 14. januar 2008 hos Wayback Machine.. The Independent. (20. januar 2005)
  • Richter, Paul "Rice Reshaping Foreign Policy" Los Angeles Times. (15. mars 2005)
  • Richter, Paul. "Under Rice, Powell's Policies Are Reborn[død lenke]". Los Angeles Times. (11. oktober 2005)
  • Lemann, Nicholas. "Without a Doubt: Has Condoleezza Rice changed George W. Bush, or has he changed her?" New Yorker. (14. oktober 2002)

Eksterne lenker

  • (en) Offisielt nettsted Rediger på Wikidata
  • (en) Condoleezza Rice – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Condoleezza Rice – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • Biografi fra U.S. Department of State
  • Biografi fra Det hvite hus
  • Biografi fra Hoover Institution
  • Profil fra BBC News
  • Secretary of State Condoleezza Rice discusses U.S. Policy in Northeast Asia at the Heritage Foundation on October 25, 2006
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Prabook · Brockhaus Enzyklopädie · Deutsche Biographie · Nationalencyklopedin · BIBSYS · WikiTree · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · SUDOC · NDL · NKC · BNE · Munzinger (iba) · Discogs