Cirrostratus

Cirrostratus skyer eller slørskyer består av iskrystaller. Skyene er hvitaktige og danner et fiberaktig slør som ofte dekker hele himmelen. Av og til er de så tynne at de så vidt er synlige. Disse skyene blir dannet i høyder over 6000 m (20 000 fot) ved at luft blir løftet i stor skala til høyder der den kondenserer til iskrystaller. De kan være et tegn på at en værfront nærmer seg, særlig hvis de bygger seg opp fra en retning (såkalte opptrekksskyer). Dermed kan det ventes nedbør det neste døgnet når slike skyer er observert.

Vi skiller mellom flere former for cirrostratus. De vanligste er fibratus og nebulosis. Fibratus består av lange, tynne tråder som dekker et stort område av himmelen. Den jevne overflaten på disse skyene skyldes at iskrystallene blir fanget av sterk og stabil høydevind.

Nebulosis er svært tynne skyer, og mangler fiberstrukturen som vi finner i andre cirrusskyer. Ofte kan det eneste vi merker i forbindelse med slike skyer være en svak reduksjon i solinnstrålingen.

Når sollyset skinner gjennom cirrostratusskyer blir lyset brutt, og det kan oppstå en halo. Dette er en lysende ring rundt sola, og har en vinkelradius på ca. 22°. Det er også mulig å se sekundære haloer med større radius.

Av og til kan det snø fra cirrostratus, men snøen fordamper lenge før den når ned til bakken. Dette kalles virga. Cirrostratus kan føre til lett turbulens, men har vanligvis liten betydning for flytrafikken.

Eksterne lenker

• National Science Digital Library – Cirrostratus

Bilder av cirrostratus

• 
  Cirrostratus øverst, cirrus i midten og cirrocumulus nederst
• 
  Cirrocumulus i midten og cirrostratus eller altostratus omkring
• 
  Cirrostratus undulatus
• 
  Cirrostratus og cirrocumulus
• 
  Høye cirrostratus
• 
  Cirrostratus på sydlige breddegrader
• 
  Nære cirrostratus
• 
  Cirrostratus danner halo rundt månen