Bladhalegekkoer

Bladhalegekkoer
Uroplatus sameiti
Nomenklatur
Uroplatus Duméril, 1806
Populærnavn
bladhalegekkoer
Hører til
egentlige gekkoer, gekkoer, skjellkrypdyr
Økologi
Antall arter:		13
Habitat:		klatrer i trær
Utbredelse:		Madagaskar
Inndelt i
Uroplatus alluaudi Uroplatus ebenaui Uroplatus fimbriatus Uroplatus giganteus Uroplatus guentheri Uroplatus henkeli Uroplatus lineatus Uroplatus malahelo Uroplatus malama Uroplatus phantasticus Uroplatus pietschmanni Uroplatus sikorae Uroplatus sameiti

Bladhalegekkoer er en slekt av gekkoer som bare finnes på Madagaskar.

De lever oppe i trær og er nattaktive. Bladhalegekkoer er utbredt på hele Madagaskar, unntatt de tørreste torneskogene i sør og de høyeste fjelltoppene. Den minste arten, Uroplatus ebenaui, har en total lengde på 75 mm. U. giganteus kan ha en total lengde på 345 mm, og er den nest største nålevende gekkoen. De store artene henger på trestammer med hodet ned om dagen, mens de mindre artene holder til i fikenbusker.

Alle bladhalegekkoer har et stort kileformet hode, store øyne med en mønstret regnbuehinne, og en dorsoventralt flattrykt hale. To små arter har en hale som ligner svært på et vissent blad med «midtnerve» og hakk. Flere av de store artene har hudfolder langs hodet og kroppen som gir svært god kamuflasje når de presser seg mot en trestamme med lav.

Bladhalegekkoene har mange spesielle trekk ved kroppsbygningen. De kan ha over 300 tenner, noe som er det høyeste antallet blant alle nålevende amnioter; bare noen av de utdødde flygeøglene har hatt flere tenner. Tærne er forbundet med hudfolder som også inneholder muskler. Skallen har en antydning til en sekundær gane, og oppbygningen av lungene og ribbeina er også unik. Årsaken til at disse bygningstrekkene er utviklet er helt ukjent.

Den spesielle kroppsbygningen gjorde at George Albert Boulenger i 1884 plasserte bladhalegekkoene i en egen familie, Uroplatidae, som ble antatt å stå mellom gekkoer og kameleoner. Nyere fylogenetiske studier har derimot vist at bladhalegekkoene hører til blant de egentlige gekkoene. Det ser ut til at de nærmeste slektningene er Paroedura, som bare forekommer på Madagaskar og Komorene. Daggekkoene er derimot ikke nært beslektet med bladhalegekkoer, så øya kan ha blitt kolonisert av flere utviklingslinjer av gekkoer.

Det er formelt beskrevet 12 eller 13 arter av bladhalegekkoer, men en studie fra 2008 påviste 20 arter. Det er mulig at artsmangfoldet er størst i den nordlige delen av Madagaskar, på samme måte som hos korthalekameleonene (Brookesia).

• 
  To individer av Uroplatus phantasticus. Hakkene i halen gjør at den ligner et vissent blad.
• 
  Skallen til U. phantasticus med mange tenner.
• 
  Øyet til U. sameiti
• 
  Festeskivene hos U. sameiti

Litteratur

• Bauer, A. og A. Russell (1989). «A systematic review of the genus Uroplatus (Reptilia: Gekkonidae), with comments on its biology». Journal of Natural History. 23 (1): 169–203. ISSN 1464-5262. doi:10.1080/00222938900770101. 
• Glaw, F. m.fl. (2006). «Genetic and morphological variation of the leaf-tailed gecko Uroplatus fimbriatus from Madagascar, with description of a new giant species» (PDF). Salamandra. 42 (2–3): 129–144. ISSN 0036-3375. Arkivert fra originalen (PDF) 30. oktober 2011. 
• Greenbaum, E. m.fl. (2007). «A phylogeny of the enigmatic Madagascan geckos of the genus Uroplatus (Squamata: Gekkonidae)» (PDF). Zootaxa (1493): 41–51. ISSN 1175-5334. 
• Pearson, R. m.fl. (2007). «Predicting species distribution from small numbers of occurrence records: a test case using cryptic geckos in Madagascar» (PDF). Journal of Biogeography. 34: 102–117. ISSN 1365-2699. ^{[død lenke]}
• Raxworthy, C.J. m.fl. (2008). «Continental speciation in the tropics: contrasting biogeographic patterns of divergence in the Uroplatus leaf-tailed gecko radiation of Madagascar» (PDF). Journal of Zoology. 275: 423–440. ISSN 0952-8369. Arkivert fra originalen (PDF) 8. april 2011. Besøkt 17. april 2011. 
• Rittenhouse, D.R., A. Russell og A. Bauer (1997). «Laryngotracheal morphology of the Uroplatus fimbriatus complex (Reptilia Gekkonidae): yet another autapomorphic organ system in a group of highly aberrant geckos» (PDF). African Journal of Herpetology. 46 (1): 36–48. ISSN 2156-4574. Arkivert fra originalen (PDF) 25. februar 2012. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

Videre lesning

• Glaw, F. og M. Vences (2006). Field Guide to the Amphibians and Reptiles of Madagascar (engelsk) (3 utg.). Vences & Glaw Verlag GbR. ISBN 978-3929449037. 
• Henkel, F.W. og W. Schmidt (1995). Amphibien und Reptilien Madagaskars, der Maskarenen, Seychellen und Komoren (tysk). Stuttgart: Verlag Eugen Ulmer. ISBN 978-3800173235.  [revidert engelsk utgave Amphibians and Reptiles of Madagascar, the Mascarene, the Seychelles, and the Comoro Islands, Krieger Publishing Company, 2000]
• Schönecker, P. (2008). Geckos of Madagascar, the Seychelles, Comoros and Mascarene Islands (engelsk og tysk). Frankfurt: Edition Chimaira. ISBN 978-3899733624. 

Eksterne lenker

• (en) Bladhalegekkoer i Encyclopedia of Life
• (en) Bladhalegekkoer i Global Biodiversity Information Facility
• (en) Bladhalegekkoer hos ITIS
• (en) Bladhalegekkoer hos NCBI
• (en) Kategori:Uroplatus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Uroplatus – detaljert informasjon på Wikispecies
• P. Uetz og J. Hallermann. «The Reptile Database - Uroplatus». Besøkt 17. april 2011. 
• D. Naish (18. mai 2010). «Tetrapod Zoology - The incredible leaf-tailed geckos (gekkotans part V)». Arkivert fra originalen 7. mai 2012. Besøkt 17. april 2011. 
• D. Naish (20. mai 2010). «Tetrapod Zoology - 300 years of gecko literature, and the 'Salamandre aquatique' (gekkotans part VI)». Besøkt 17. april 2011. 
• D. Naish (24. mai 2010). «Tetrapod Zoology - Whence Uroplatus and... there are how many leaf-tailed gecko species now?? (gekkotans part VII)». Besøkt 17. april 2011.