Anleggsmiddel

Regnskap
Nøkkelbegreper generelle
Regnskap · Bokføring · Konto · Debet · Kredit · Saldobalanse · Dobbelt bokholderi · Kostnader · Inntekter · Egenkapital · Gjeld
Regnskap i Norge
Regnskapsloven · Bokføringsloven · Skatt i Norge · Norsk RegnskapsStiftelse · Norsk RegnskapsStandard · Autorisert regnskapsfører
Hovedrapporter i norsk årsregnskap
Årsrapport: Årsberetning · Årsregnskap : Balanse · Resultat · Kontantstrømoppstilling ·

Noteopplysninger


Norsk kontoplan
Balansekontoer: Eiendeler ·
Egenkapital og gjeld

Resultatkontoer: Salgs- og driftsinntekter · Varekostnad · Lønnskostnader · Andre driftskostnader · Finansinntekter · Finanskostnader


Beslektede temaer
Revisjon · Regnskapsspråk · IFRS · Bedriftsøkonomi · Selskap · Skatt · Kreditt · Finans  · Regnskapsprogram
Denne boksen:
  • vis
  • diskuter
  • rediger

Anleggsmidler, også kjent som håndfaste aktiva, er i regnskapsfaget definert som eiendeler bestemt til varig eie eller bruk[1]. I en bedrift blir disse kjøpt for kontinuerlig og langsiktig bruk, med hensikt om å skape profitt. Denne gruppen inkluderer produksjonsutstyr, kontormaskiner, langsiktige fordringer (over ett år til tilbakebetaling), bygninger, tomt og lignende.

Verdivurdering

Anleggsmidler skal verdivurderes til anskaffelseskosten og skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan[2], som vil si at utgiften som påløp ved anskaffelsen skal kostnadsføres over anleggsmiddelets økonomiske levetid i resultatregnskapet. Aktivaenes regnskapsmessige verdi blir derfor redusert (med unntak av tomt) ved bruk av ulike avskrivningsmetoder. Bedriften må selv estimere en rimelig levetid for anleggsmiddelet, som brukes i utregningen av avskrivningskostnadene. Anleggsmidler skal også nedskrives "..ved verdifall som forventes ikke å være forbigående".[2]

Se også

Referanser

  1. ^ Lovdata.no: § 5-1. Klassifisering av eiendeler
  2. ^ a b Lovdata.no: § 5-3. Anleggsmidler
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Encyclopædia Britannica · Encyclopædia Universalis · NDL